Pingerpåbudet i Vestfjorden virker

USA har med hjemmel i sin lov om vern av sjøpattedyr (Marine Mammal Protection Act) innført regler som tilsier at de kan stoppe import av fisk og fiskeprodukter som har sin opprinnelse fra land som ikke gjør like mye som USA selv for å begrense bifangster av sjøpattedyr i sine fiskerier.

Dette gjelder altså ikke bare fisk solgt direkte fra Norge til USA, men også fiskeprodukter som prosesseres eller videreforedles i andre land før de selges videre til USA.

Disse importreglene vil tre i kraft 1. januar 2024. I Norge er den gjennomsnittlige bifangsten av niser på om lag 2700 dyr per år. Det er noe høyere enn det USA sitt regelverk setter som grense for bærekraftig uttak fra bestanden (Potential Biological Removal, PBR). Dersom dette bifangstnivået vedvarer, så kan importreglene fra USA ramme norsk fiskerinæring.

Betydelige problemer med pingerne første året

Dette var noe av grunnen, i tillegg til generelle dyrevelferdshensyn, til at det i 2021 ble påbudt å bruke akustiske alarmer, såkalte pingere, på garn i Vestfjorden fra 1. januar til 30. april.

Hensikten er å redusere bifangsten av niser. Første året av påbudet ble det rapportert om betydelige problemer med pingerne, alt fra vanninntrenging til at selve pingeren ble presset ut av hylsteret sitt eller vaset seg inn i garnmaskene.

Disse problemene kom klart til uttrykk i en evaluering av pingerpåbudet som ble gjennomført av Fiskeridirektoratet i samarbeid med Fiskarlaget og Kystfiskarlaget. Takket være oppfinnsomme fiskere (f.eks. bruk av agnposer) og rask respons fra pingerprodusentene, er disse praktiske problemene langt på vei løst i dag. Men spørsmålet om hvordan pingerpåbudet virket på selve bifangstene av niser ble i mindre grad diskutert i denne evalueringen. 

Effekten av pingerpåbudet 

Havforskningsinstituttets har fra tidligere av gjort forsøk med pingere i norske garnfiskerier, som ga svært gode resultater – av 20 bifangede niser, ble 19 tatt i vanlige garn, og kun én tatt i garn med pingere.

Det gir en reduksjon i bifangst på ca. 95 prosent. Men det er forskjell på vitenskapelige forsøk og vanlig kommersielt fiske. Havforskningsinstituttet har derfor undersøkt effekten av pingere på bifangst av nise ved hjelp av data samlet inn fra kystreferansebåter som har fisket i Vestfjorden, supplert av rapporter fra Sjøtjenestens og Kystvaktas inspeksjoner. Datagrunnlaget er fortsatt begrenset, og ikke godt nok til å treffe en konklusjon med sikkerhet, men foreløpige analyser tyder på at pingerne reduserer bifangsten med 35 prosent.

Hvis man tar utgangspunkt i dette estimatet, og legger til grunn en gjennomsnittlig bifangst på 2700 niser i året, hvorav 900 tas i Vestfjorden, så betyr det at det etter pingerpåbudet i snitt bifanges om lag 585 dyr i Vestfjorden per år.  

Økt etterlevelse av pingerpåbudet vil redusere bifangsten

Data fra Sjøtjenesten og Kystvakta sine inspeksjoner viser at etterlevelsen av pingerpåbudet var så lav som 64 prosent både i 2021 og 2023. Dersom enda flere fiskere tar i bruk pingere, og passer på å bruke riktig antall pingere på garna slik at etterlevelsen øker, så kan man forvente at bifangstene i Vestfjorden vil reduseres ytterligere.

Med en etterlevelse på f.eks. 90 prosent, blir den forventede reduksjon i bifangst på om lag 50 prosent – altså 450 niser per år. Da kommer den samlede bifangsten av niser i Norge innenfor rammen av det som er bærekraftig uttak fra bestanden (PBR) beregnet etter USA sitt regelverk. 

Dyrevelferdssynspunkter

Nisene som går seg fast i bunngarn slipper ikke vann inn i lungene, selv etter de har brukt opp luften sin. De drukner derfor ikke, men kveles langsomt ettersom oksygenlageret i blodet og muskulaturen blir brukt opp, og erstattes av CO₂.

Dette er nok ingen god måte å dø på, så ytterligere reduksjon av bifangstene er ønskelig også ut fra et dyrevelferdssynspunkt. Men altså, en halvering av bifangstene i Vestfjorden vi bidra til at amerikanske myndigheter ikke kan iverksette importrestriksjoner på produkter fra skreifisket. 

Nye tiltak 

Havforskningsinstituttet i samarbeid med Fiskeridirektoratet og Fiskarlaget vil i sesongen 2024 iverksette tiltak for ytterligere å kunne dokumentere den positive effekten av pingerpåbudet. Et utvalg av skreifiskere i Vestfjorden vil bli invitert til å delta i denne datainnsamlingen. 

Selv om ytterligere etterlevelse av pingerpåbudet sannsynligvis vil gjøre at bifangstene av nise i Norge kommer ned på et bærekraftig nivå, er det viktig med et godt tallmateriale som kan dokumentere dette. Det er bare ved god dokumentasjon en kan være trygg på at det ikke innføres handelsrestriksjoner på norsk torsk.